Its not fair

Idag skulle Daniel kommet hjem. Jeg har vært så glad så glad hele dagen og ventet og ventet. Over 14 dager har han vært borte. Jeg dro ned på jobb tidlig idag for å få litt akupunktur av min kjære kollega, skikkeli personalpleie :D Rett etter vaktskifte så jeg på tlf!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Daniel hadde ringt meg, JEG BARE VISSTE DET, AT HAN IKKE KOM HJEM IDAG. Oljelekkasje på bilen. FAAN I HELVETE! Ja det sier jeg... Nå har jeg ventet så lenge på at han skal komme hjem, styra hjemme å rydda så kommer han ikke! Han snakket om å komme hjem Mandag!!! MANDAG FAKTISK... Eneste som er bra er at det er bilen, at han ikke har vært i noe ulykke eller noe. Får trøste meg med det iallefall. Jeg tok på meg ekstravakt idag for at han skulle hente meg på jobb, å nå må jeg ta den jævla busse hjem. Det er ikke det værste...jeg gledet meg jo så sinnsykt til at han skulle komme hjem. Har gledet meg mer til denne dagen enn julaften lissom å nå ble jeg så skuffa at jeg har bare lyst til å reise hjem å legge meg. Men det kan jeg jo ikke, jeg er jo på jobb.